Trugens historie

Truger har blitt brukt i tusenvis av år. Man tror at de første trugene ble utviklet i Sentral-Asia for over 6000 år siden. Etter hvert som folk flyttet på seg, vandret og bosatte seg på nye steder ble trugen etter hvert spredt rundt til store områder. Trugen er en av de direkte årsakene til at urfolk og våre tidligere forfedre kunne bevege seg fra sentrale steder i Asia til områder som vi i dag kjenner som Skandinavia, Sibir, Canada og Amerika.

Trugene har i all tid utviklet og endret seg etter lokale og klimatiske forhold, og skiene er en videreutvikling av nettopp trugen. Dette betyr at trugen er en av de første virkelige viktige oppfinnelser som mennesket har gjort, og vil av mange sidestilles med oppfinnelsen av hjulet. Trugene var av mange mennesker godt kjent og mye brukt lenge før hjulet så dagens lys.

 
Hvorfor ble trugen funnet opp?
Trugene oppsto blant jegere og fangstfolk. Disse var naturlig nok avhengig av å skaffe mat og livsopphold også om vinteren. Jegerne observerte hvordan ulike dyr beveget seg i den dype snøen uten å synke ned i den, og skjønte at de måtte ty til hjelpemidler og ta lærdom av dyrene for å bevege seg og komme fram i snøen.
Uten evnen til å kunne bevege seg fritt og effektivt i snø ville ikke våre forfedre hatt mulighet til å vandre og bosette seg på den nordlige halvkulen. Trugen var en nødvendighet for at folk skulle kunne jakte og livnære seg i snørike områder.
File:Indians Hunting Buffalo in the Winter.jpg
I nyere tid er det indianerne (i motsetning til eskimoer) som var de store innovatørene når det gjaldt truger. De utviklet stadig nye typer truger som var tilpasset de lokale klimatiske forholdene og naturen der de oppholdt seg og bosatte seg. Trugene var en svært viktig faktor for deres eksistens og livsopphold. Trugene var utbredt blant alle indianere som levde i områder der det var snø. Hver stamme hadde sine spesielle truger med sin egen utforming og sitt eget særpreg.
 
Indiansk truge fra ca. 1800
Eskimoene derimot levde i polarområdene og var på sin side ikke avhengig av truger da de stort sett beveget seg på isen eller på hardpakket snø over tundraen. Det er derfor sjelden at man har sett og observert truger blant eskimoer.

Utforming av trugene

De første trugene var svært enkle. Disse var sammensatt av bøyde kvister og ofte dyreskinn. Festemekanismen ble laget av lærremmer. Det var viktig å velge tresorter som var seige og sterke og som kunne bøyes og formes. Ofte ble ulike tresorter som ask, bjerk og gran benyttet i kombinasjon med skinn fra hjort, rein og elg. Trugen er i seg selv en enkel konstruksjon, men allikevel svært effektiv og nyttig.

Det er gjennom tidene laget og utviklet mange ulike type trugeformer, alt ettersom hvilke funksjoner trugene skulle ha og hva slags landskap og terreng de skulle brukes i. Nordamerikanske indianerstammer er eksempel på folkeslag som har lange tradisjoner for ulike trugetyper. Det var indianerne som i sin tid perfeksjonerte trugen til å bli et svært viktig redskap for å overvintre og overleve i snørike områder. Trugene var på vinteren et like viktig framkomstmiddel som kanoen var om sommeren. Man finner den dag i dag gode håndverktradisjoner og produksjon av kvalitetstruger i flere lokale indianersamfunn i USA og Canada.


Indiansk truge fra ca 1850
Fra viktig redskap til hygge, trening og fornøyelse

Trugene ble i tidligere tider utviklet og brukt fordi de var et viktig og helt avgjørende redskaper for at mennesker skulle klare seg om vinteren i skog og mark. Trugene var uunnværlige nytteredskaper. Trugene har også spilt en viktig rolle i konflikter og krig. Trugen har vært og er fortsatt en viktig del av en soldats utrustning i mange områder.

Etter mange tusen år og på midten av 1800 tallet ble trugene derimot mer og mer også benyttet i forbindelse med sport, fritid og turgåing. De første trugeforeningene ble stiftet i Canada og Nord Amerika i 1840 årene. Disse klubbene arrangerte konkurranser og løp på truger, men var kun forbeholdt menn med en viss posisjon og status i samfunnet.

Trugeforeningene hadde som formål å spre kunnskap om trugen og få flest mulig folk til å benytte dette praktiske fremkomstmiddelet til sport, tur og rekerasjonsformål.

Trugen har hatt og har fremdeles en helt annen posisjon og status i Nord Amerika og Canada enn i Europa. Her blir trugene ofte assosiert med jakt, mot, overlevelse, identitet, eventyr og oppdagelse. Trugen har blant mange folkeslag i disse områdene den samme statusen og rollen som skiene har for oss nordmenn. Vi i Norge forteller ofte stolt at vi alle er født med ski på bena. På samme måte omtaler også canadiere trugene.

Selv om vi europeere og nordmenn ikke helt har den samme tilnærmingen til trugene, så ligger allikevel dette fantastiske framkomstmiddelet ganske nært vårt hjerte, enten vi er klar over det eller ikke. De fleste som prøver truger for første gang blir svært overrasket over hvor bra trugene fungerer i snø og ellers ufremkommelige områder.

 
File:Bundesarchiv Bild 102-11046, Kanada, Charly Chaplin beim Wintersport.jpg
Charly Chaplin, 1931
Å ”truge” er fantastisk morsomt, veldig enkelt, praktisk og ganske billig.
Alle som kan gå, kan ”truge”!

Siden den gangen har trugen endret seg mye med henhold til utførelse og materialbruk. I dag lages truger i de fleste tilfeller av lett aluminium, plast og komposittmaterialer. Dette gjør dagens truger lette, sterke og veldig anvendelige. Dessuten er trugene som du får kjøpt i dag som regel utstyrt med stegjern, noe som sikrer ekstra godt feste på harde og isfylte underlag.

Å gå på truger blir stadig mer populært, og er nå en utbredt fritidsaktivitet blant svært mange mennesker i alle land der det er snø og klima som tillater det.
I Norge ser vi en økende interesse for truger og flere og flere får øynene opp for denne fine måten å bevege seg i naturen på. Trugene egner seg like godt til bruk i skog, utmark og fjell. Noen bruker truger som et nyttig og praktisk framkomstmiddel og andre bruker trugene aktivt i forbindelse med trening og fysisk aktivitet.

Det er naturlig å tro at trugen har spredt seg fra Asia mot det Amerikanske kontinent ved Berlingstredet (forbinder i dag Nordishavet med Stillehavet).
Man antar at det i tidligere tider har eksistert en ”landbro” over Beringstredet. Denne landbroen ble dannet fordi vannivået den gangen lå lavere enn det gjør nå. Dette gjorde det mulig for mennesker (på truger) og dyr kunne krysse dette området.

 
Teknologisk utvikling

Når mange hører om truger, tenker de på de gamle tretrugene som henger på hytta og som ser ut som tennisrekkerter. Den tiden er nå forbi.

I løpet av de siste 25-30 årene har produksjonen av truger endret seg og gått gjennom en teknologisk ”revolusjon”. I dag benyttes helt andre materialer og teknikker i forbindelse med produksjonen av moderne truger. De viktigste endringene som har skjedd er bruken av aluminium, plast og komposittmaterialer. Dette gir truger som både er sterkere, lettere og mer anvendelig enn mange av de gamle trugetypene. Nye former på trugene har også gjort at disse har samme ”oppdrift” og bæreevne som de gammeldagse trugene selv om disse er langt større. De nye materialene har også gjort trugene lettere og dermed mer behagelige om mer funksjonelle i bruk. Videre har bindinger og festemekanismene på trugene blitt langt bedre. Dette gjør at de sitter mye bedre på foten og i tillegg er enklere å bruke.
Den nye materialbruken gjør også vedlikeholdet av trugene enkelt og de trenger ingen spesiell pleie før de for eksempel settes bort før sommeren.

Takket være alle forbedringene som har skjedd med henhold til kvalitet, vekt og funksjonalitet, har interessen for truger økt veldig de siste årene. I Norge kan vi se en klar økning i interessen for truger, og flere og flere for øynene opp for at truger er både praktisk, morsomt og nyttig. Etter hvert har også truger blitt billigere å kjøpe, og i dag får man et par gode truger til under tusen kroner. Dette gjør at terskelen for å gå til anskaffelse av truger er lav. De fleste vil si at gleden med truger er veldig stor i forhold til hva det koster i penger.